Còrdoba

MELKESJOKOLADE

Idag har jeg lært min vertsbror ett meget viktig ord, MELKESJOKOLADE!!!!! De fikk også smake ett lite stykke norge, og ja, de elsket det! hvem gjør vel ikke det? så til alle der hjemme i Norge er det bare å sende meg mer MELKESJOKOLADE.


Idag dro vi en tur til Villa Maria, som ligger 1 time unna. Vertssøster bodde der sammen med noen venner, men hun drar snart til USA, så hun måtte hente tingene sine. Hun er veldig flink til å lære meg spansk, så vi øvde litt i bilen. Jeg forstår mer og mer for hver dag, men det er fortsatt vanskelig å snakke...  Men de synes jeg har lært veldig mye på 3 dager (STOLT!!)


Siden kameraet mitt nekter å samarbeide kan dere få se bilder senere. Her er heller ett bilde av mine amigas som jeg savner hver eneste dag. Takk Gud for skype!! Idag fikk værtsbror møte Elise på skype. Det var veldig underholdene.

Og for dere som lurer (pappa kanskje?) så begynner jeg på skolen på fredag eller mandag... Så alt er bra her i Còrdoba, selvom det er kaldt og jeg er forkjøla. Håper dere har det bra i Norge (aka Jorge, Noruega, Norguea, Norway, Norggg)

CIAO!! Nos hablamos pronto! Jeg lover.

Argentina

Heeei!!!

Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å oppdatere før nå.. Men nå er jeg altså her, i mitt nye hjem. Jeg har det veldig bra! Familien er kjempekoselig, og stor. Masse onkler, tanter, kusiner og fettere. Istad var vi og besøkte abuela y abuelo (besteforeldrene) som 2 minutter unna. De hadde ett avokadotre i hagen! Og vi har en palme og ett appelsintre. Det er litt kult da! I tilegg går det hester i gatene... Noen ganger hvertfall.


Vi spiser masse mat her. Og ja, maten er kjempegod. Og ja, aller sier jeg kommer til å bli feit. Idag skal vi spise asado, som er veldig typisk Argentinsk. Nå orker jeg ikke å skirve mer, så dere kan heller få se noen bilder.

Adios Noruega

Imorgen, eller egentlig idag (!!!) reiser jeg! så dette blir nok mitt siste innlegg fra Norge. Skal reise Oslo-London, og London-Buenos Aires. Der skal vi på en velkomstleir i 2-3 dager, også reiser jeg videre til Cordoba og møter vertsfamilien min. Så det blir en laaaaang reise.

De siste dagene har jeg sagt hadet til venner og familie, noe som har vært ganske så trist. Idag fulgte jeg Vilde til flyplassen, og nå er hun på vei til Mexico!! Neste gang vi møtes kan vi snakke spansk med hverandre, det er jo litt kult da. Jeg gleder meg allerede!


Her er noen bilder fra mine siste dager i Norge

Snakkes i Argentina!
- Kikki

Mi Familia

Idag har jeg skypet med min Argentinske familie! Vilde var tilstede som litt moralsk støtte.

Men det var ikke skummelt i det hele tatt! Det var kjempekoselig og veldig morsomt. De smilte og lo hele tiden. Hver gang jeg sa noe på spansk ble de (og jeg så klart) veldig stolte. Nå gleder jeg meg bare enda mer til å møte alle sammen på ordentlig. Selvom det var litt dårlig kvalitet på kamera og lyd, fikk jeg se rommet mitt, kjøkkenet og en Argentinsk kake som så veldig god ut. De fortalte at huset var ganske lite, men som oftest alltid fullt av familie og venner. 

Jeg fikk også litt tips om hva jeg burde ha med meg. Dette er tredje gangen familien har en utvekslingsstudent, så de har jo litt erfaring. Forresten så lo de veldig av meg når jeg sa "om sommeren kan det faktisk være varmt i Norge også." Tydligvis var dette like varmt som det er i Argentina på vinteren. Lurer på hvordan jeg skal overleve om sommeren...

Det var egentlig det jeg hadde å si for nå! Idag skulle jeg pakke, men det gikk ikke så bra... Nå ligger det klær utover hele gulvet mitt. (ikke at det er noen stor forandring..) Idag lå nemlig klærne først i koffereten, da kunne jeg faktisk se gulvet. Alle som kjenner meg, vet at det er ett meget sjeldent syn.
Buenas noches a todos!

Vertsfamilie og pizzamann

Hola Amigos!!

Først vil jeg takke Runa for det vakre gjesteinnleget. Jeg ser du har potensiale til å bli en blogger. Someday.

Over til det viktige, nemlig meg. JEG HAR FÅTT VERTSFAMILIE!! Jeg er såååå lykkelig.

Helt siden den forrige familien trakk seg, har jeg ventet, ventet... og ventet på en ny familie. Idag fikk jeg endelig beskjed om at jeg har får tak over hodet. Familien bor i Cordoba, som er Argentinas nest største by. De består av mamma, pappa og 4 barn. (3 gutter og 1 chica). Jeg vetikke hvor mange av de som bor hjemme da. Jeg er hvertfall kjempefornøyd, og sendte mail istad. Jeg skrev på engelsk, hvis ikke hadde det blitt ganske uforståelig. Vi får håpe de forstår meg da.

Her ser dere provinsen Cordoba, hvor jeg skal bo!!

Hvis dere lurte er jeg med Jenny, hun er som en bror for meg. Nå sitter vi og lager rare lyder. Istad så vi noe vi tror var ett romvesen, no kidding! Jenny er en av de jeg kommer til å savne mest, vi er sammen hver eneste dag og hun bor nesten hos meg. Istad falt hun ned trappen. Det var ikke så bra. 

Hvis noen av dere trofaste lesere lurer på hva jeg har gjort i det siste, så har jeg blant annet forfulgt en pizzamann.

Hilsen deres Kikki! (og Jenny Rolfsen da) brotah from anothah motah

heiheiheihei...hei!

Først: jeg er ikke Kikki, men en annen person. nemlig RUNA. Jeg har fått lov av kikki til å blogge litt for henne, og det skjønner jeg ikke hvorfor hun lot meg gjøre. Jeg er nemlig tilbakestående når det gjelder blogging og sånne ting. Det er grunnen til at jeg ikke har blogg. Det, og det at jeg ikke har noe interessant å skrive om. Og på grunn av at alt jeg skriver blir mongo-prat. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver på denne bloggen egentlig, jeg...

Uansett! Kikki hadde litt problemer med verts-familien, men det går bra, for nå har det fikset seg! Nå drar hun snart til Argentina! Alle kommer til å savne deg sykt! Jenny også. 

Så det var det.

Hei, her er jeg!

Vær hilset, mine venner!
Sett dere ned, len stolen tilbake, og gjør dere klar for en leseropplevelse uten like.

Dette er mitt innleg numero uno. Mitt navn er Christine, men alle kaller meg Kikki. Jeg er 17 år, og om 15 dager forlater jeg moderlandet til fordel for Argentina. Der skal jeg være utvekslingsstudent med AFS, skoleåret 2011-2012. Kan bli interessant, så jeg råder dere til å lese denne bloggen.

Nå er jeg hvertfall på hvaler med min kjære søster. Vi har akkurat spist middag som vi laget selv. Ja, den var utsøkt!
Idag dro vi på båttur, med vår supersøte bebbi båt, og det gikk veldig bra bortsett fra at jeg holdt på å falle i vannet når jeg skulle hoppe i land, og når jeg skulle hoppe fra land. Men her sitter jeg, og lever som bare det. I tilegg utforsket vi om det var mulig å svømme "opp" i båten. Det var nok en fin underholdning for de andre på stranden, særlig den gangen båten bestemte seg for å drive rett over meg, slik at jeg nesten druknet.

Ellers var det veldig skuffende når P3 ikke ville spille sangen vi ønsket oss. For deres informasjon var det "gubben i låden." (Ja, den er bedre enn hva tittelen tilsier.)

Vi fikk oss til og med en ny venn, Per. Han var bare rar. Veldig rar.  

Men over til utvekslingen min, som denne bloggen egentlig skal dreie seg om. For øyeblikket lever jeg i spenningens dal, etter at min forrige vertsfamilie valgte å trekke seg. (Det er ikke meg, det er deg) Har imidlertid fått en søt mail fra lokallaget i Cordoba, de gleder seg veldig til å møte meg. (Forståelig). Jeg satser på at de finner en familia snart, hvis ikke får jeg ta med teltet. Hehe neida. Forhåpentligvis får jeg i det minste et tak over hodet.

Hilsen deres Kikki

Slenger med ett bilde av voffeloffen og mæ sjæl siden jeg tross alt er et naturtalent når det kommer til blogg.